Hva gjør evolusjonsteori med synet på mennesket, at vi er skapt i Guds bilde? -spørres det i en 'reklame' for Veritas-konferansen.

Det dreier seg om å forstå en evolusjonsteori sett med kristne briller, selv om evolusjonsteorien selv vil ha seg frabedt en slik tolkning. En kristne forståelse av evolusjonsteorien kalles f.eks. teistisk evolusjon. Kort sagt kan sies at det som kjennetegner den, er at Gud står bak det skapte, men ikke da direkte, men sekundært gjennom naturlover.

Det er sant at naturlovene er Guds lover, men noe annet som er rett er at naturlovene er knyttet til naturen, dermed 'naturlige'. Det er og blir to hovedforklaringer på alt som finnes, At det skyldes naturen eller Gud. I spørsmål om hva som fantes i utgangspunktet (opprinnelsen) vil ikke naturlover kunne eksistere utenom naturen og fungere som en forklaring på denne.
Om en lar Kalam-argumentet ligge for nå, og snevrer inn problemstillingen til hvorvidt naturlover, og tilfeldigheter, kan forklare livet slik vi opplever det i dag, så er en aktuell teistisk retning her, deismen. At Gud skapte verden, både ved og utover å benytte lover, men så trakk seg tilbake fra skaperverket, og lot det utvikle seg selv. Teistisk evolusjonisme vil imidlertid, i motsetning til deismen, hevde at Gud også har en finger med i bildet senere i utviklingen, bl.a. da mennesket fikk sjel og da Jesus inkarneres og står opp.

Bilde 1. Teistisk evolusjon -kort fortalt

I en ny bok, Sprukne brønner, argumenterer Bjarte Sanne for at reduksjonisme, uunngåelig fører til et redusert syn på Guds skaperverk. Innskrenkninger fører alltid til et innskrenket menneskebilde, ifølge ham. Jeg forsøker her tilpasse det han skriver om prinsipper for å evaluere verdensanskuelser, - i forhold til teistisk evolusjonisme.

Prinsipp 1. Identifiser det bærende prinsipp i teistisk evolusjon -naturlover og tilfeldighet
Utviklingen av det skapte, fra det 1. liv og til mennesket får sitt gudsbilde, styres av naturlige prosesser, ifølge hovedretningen innen teistisk evolusjon. Det som kjennetegner slike prosesser, er at de er ikke-styrte, uten verken hensikt eller fremsyn. Naturligvis er heller ikke krefter personlige. Da hekter man hele utviklingen på ett eneste prinsipp, naturlige prosesser. Det er en form for reduksjonisme, kort forklart som at ulike livsformer 'skyldes ikke annet enn' naturprosesser og tilfeldigheter.

Prinsipp 2: Identifiser reduksjonismen i filosofien/livssynet
F.eks. om en hevder at naturlige prosesser forklarer alle levende vesener. Da gjøres en flik av Skaperverket, naturlige prosesser, til en begrunnelse for alt som finnes. En ser for seg en reduksjonisme som forsøker plassere alt som finnes i en boks. Alt som ikke passer inn i naturlov-tilfeldighets boksen, slik som f.eks. design, avskrives dermed som innbilning. Egenskaper som hensikt, fremsyn og funksjonalitet, avskrives i utgangspunktet. G.K. Chesterton kaller reduksjonisme for den ene tankens fengsel. (110) I følge teologen Godet er det en lov som sier: slik som du skaper din Gud, skaper du deg selv (111)
En vil, som menneske, føle seg presset til å måle alle deler av livet med den målestokken som reduksjonisme representerer. Hvis Guds direkte skapelse defineres som noe annet, sekundær skapelse ved lovmessighet, blir det noe upersonlig fremfor noe personlig. Da vil menneskesynet også kunne ende opp som upersonlig, Når mennesket reduseres til noe mindre enn fullt ut menneskelig, vil vi før eller siden behandle dem deretter. Reduksjonisme kan føre til vanærende atferd: Evolusjonspsykologien reduserer all menneskelig atferd til maskert egoisme. Men om folk aksepterer sin status som bildebærere av Skaperen, plassert i denne verden for å utføre hans oppdrag, finnes det ære for alle (Thomas Johnson, 110).

Reduksjonisme tjener til å undertrykke sannheten (Rom 1,18). Reduksjonisme eliminerer dimensjoner ved virkeligheten som er vanskelig å forklare. Men når livssyn måles mot virkelighet, skaper det forlegenhet, f.eks. når en vil begrunne det gode som tross alt skjer i verden. Det som passer inn anses som det virkelig og objektivt, mens det som ikke passer inn må bortforklares som innbilning. F.eks. om en i et toetasjes hus, plasserer alt materielt i 1.etasje, så vil materialisten hevde at det ikke finnes noen flere etasjer. Overetasjen som et sted for alt som ikke passer inn: sjel, ånd, sinn, moral, frihet, kjærlighet og Gud. Mens postmodernister stort sett vil trives i overetasjen, -selv om de kan bygge sin egen guddom (Tilføyelse fra undertegnede -AEL).
Alle tankesystemer opererer med et startpunkt, det alt starter med, og som er opphavet til alt annet. Selv om slike verdensanskuelser ikke kan bevises ved resonnement alene, kan en teste dem ved å se hva de fører til. Testen kan skje ved menneskelige erfaringer og logikk:

Bilde 2. Livet forklares ikke ved naturlover

Prinsipp 3. Test reduksjonisme: Motsier den det vi vet om verden?

Erfaringer som er tilgjengelig for alle gjennom skaperverket, kalles den naturlige eller allmenne åpenbaring. Hensikten med en verdensanskuelse er å forklare det vi vet om verden. Det kan gjøre tilværelsen forståelig, og sette alt inn i et tankesystem som gir mening. Systemet skal forklare hva mennesket vet fra førstehånds erfaring. Hvis filosofien ikke kan forklare data som erverves gjennom erfaring, består den ikke testen. Om vi tenker på reduksjonisme, som forsøker å stappe hele universet ned i den boks, er det uunngåelig at noe vil stikke ut av boksen. Det som stikker ut, viser at kartet ikke stemmer med terrenget. Teorien stemmer ikke med det som erfares i dagliglivet. For teistisk evolusjon, som setter sin lit til naturlige prosesser og tilfeldigheter, så beskriver rett nok kjemiske prinsipper lokale lovmessige interaksjoner mellom partikler og kvante-mekaniske overganger mellom partikkel-tilstander. Men ingen ting ved slike prinsipper garanterer imidlertid dannelse av nukleotid-sekvenser eller noen andre informasjonsbærende molekyler. Kjemiske prinsipper tilbyr ikke noen positiv teoretisk bakgrunn for opprinnelsen til biologisk informasjon. Det mangler en fornuftig og sannsynlig, fullt artikulert kjemisk gangvei fra molekyler til verdenen av nukleotid-sekvenser i levende liv. (3)

Bilde 3. Data samsvarer ikke med reduksjonismen

Prinsipp 4. Test reduksjonisme: Motarbeider den seg selv?
Alle egen baserte verdensbilder motsier seg selv, siden de er reduksjonistiske. Både menneskelivet og fornuften blir nedgradert, som følge av dette. Tanke og fornuft reduseres til snevre produkt av ytre eller indre forhold. Teistisk evolusjon hevder f.eks. at naturlige prosesser er tilstrekkelig forklaring på biologiske tanke-prosesser i hjernen. Imidlertid kan ikke kjemiske prosesser være sanne eller falske. De er bare resultat av biokjemiske lover. Siden livsanskuelser bare har ett gyldig redskap til å hevde seg selv, nemlig tanken, blir det å undergrave tanken å sage bort greina en sitter på. Om tanker fremkommer lovmessig, at mennesket blir likesom en robot, blir det en selvmotsigelse å hevde at mennesket er skapt ved naturlige prosesser alene. Om det var tilfelle, hvilken sannhetsverdi ville et slikt syn ha? Det vil føre til en iboende selvmotsigelse. Neo-darwinistiske prosesser fungerer ut fra overlevelses-aspektet, der sannhet ikke tillegges noen verdi.

Bilde 4. Eks. på selvutslettende atferd

Prinsipp 5. Bygg bro til opprinnelig kristendom
Generelt er det viktig å få personen det gjelder til å bli klar over sin kognitive dissonans, ved å påpeke konsekvenser av deres standpunkt. Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i livsområder der andre livsanskuelser feiler, spesielt brister gjennom punktene 3 og 4. Det kristne budskapet er mest relevant når det formidler sannheter om svakheter i andres verdensbilde. En begynnelse kan være hva folk smugler inn i eget syn fra opprinnelig kristent verdensbilde, f.eks. at personlige vesener ikke kan dannes av upersonlige krefter, at tanker ikke utelukkende kan skyldes biokjemiske lover, - ut fra den innsnevring som deres reduksjonisme-prinsipp tilfører. Det kan dessuten være lurt å sette seg inn i språk og tankemønster hos den som spør, og det kan være viktigere å komme personer direkte i møte, enn å gi teknisk korrekte svar.

Kunnskapsløftets paragraf 1.1 fremhever bl.a. at elevenes kal lære kritisk og vitenskapelig tenkemåte og handle etisk..
Om staten krever tilslutning til metodologisk naturalisme, for å gi økonomisk kompensasjon, handler den i strid med prinsippene den vil innprente i elevene.

Det burde være viktigere å hevde forskningens frihet til å rette seg etter data en finner fram til, fremfor å være styrt av á priori forutsetnger. Om du er spesielt interessert i vitenskapelige funn, kan du se vitenskapelige funn som bestrider gradvis utvikling her:

Bilde 5. Er man bundet til metodolgogisk-reduksjonisme?

Referanser:
110. Percey N(2015): Finding Truth 5 Principles for unmasking atheism and other God substitutes, s.137-138.
111. Sailhamer JH: "Genesis, i Gæbelein, FF. general editor (1990)." The Expositor's Bible Commentary, vol. 2, s25.
3) Fra boka 'The Design of Life' kap 8.8-9; av W. Dembski og J. Wells.

Utvalgt og skrevet ned, ved Asbjørn E. Lund